Undervisning om akustikk til hifi, hjemmekino og studioer

Øvre frekvensområde

Kamfilter

Små rom er svært forskjellige fra store konsertsaler. Mens man i store deler av konsertsaler unngår helt tidlige refleksjoner, så er tidlige refleksjoner i et mindre rom en stor utfordring da flatene er mye tettere på. Sene refleksjoner kan også være uheldige.

Resultatet av disse refleksjonene som ankommer fra gulv, tak og vegger er såkalt kamfiltereffekt. Årsaken til at det kalles kamfilter skyldes at refleksjonene ser målemessig ut som en kam.

Man får topper og kanselleringer i ulike frekvenser p.g.a. forsinket lyd med fasedreining,  som er både med å gi en mer ujevn frekvensrespons og det går utover områder som tonalitet, klarhet, tydelighet, presisjon og lokalisering. Lyden blir rotete og kan også veldig fort bli slitsom å lytte til i lengden.

I forhold til miksing eller mastering i et studio vil man med mye refleksjoner miste evnen til å høre opptaktsignalet tydelig og korrekt og det negative bidraget fra kontrollrommet vil komme med når man lytter. Og resultatet blir da at man lett vil mikse musikken for å kompensere for disse romproblemene. Noe som igjen kan gjøre at man bruker EQ feil og får et uheldig og lite forutsigbart resultat.

Grafen under viser måling av en høyttaler ute (svart) og inne (blå). Her ser vi hvor enormt mye rommet endrer frekvensresponsen og lyden hvis man ikke akustikbehandler et rom.

Flutterekko
I mindre rom har man også flutterekko. I dagligtalen kaller mange gjerne dette for mye «klang» eller «etterklang» i et rom. Flutterekko handler kort og godt om at lyden beveger seg frem og tilbake mellom to nakne parallelle flater. Enten mellom to vegger eller mellom gulv og tak. Når tidsperioden er kort vil dette gå utover tydelighet, presisjon og det klangmessige i musikken. Flutterekko i ekstrem form høres slik ut:

Tiltak
Det finnes tre måter å behandle kamfiltereffekt og flutterekko på: Absorpsjon, diffusjon og redigering av lydenergien. Hva man vil gjøre avhenger av størrelse på rommet, hva som er praktisk og hvilke type akustisk konsept man vil følge. Redigering av energien kan man oppnå ved skråstilte vegger og tak. Dette er vanlig å gjøre i studioer (hovedsakelig sidevegger) som bygges fra grunnen av. Med helt korrekte grader på vegger/tak og nøyaktig plassering av miksebordet kan man da unngå både tidlige refleksjoner og flutterekko uten andre tiltak på disse flatene.

Absorbsjon og diffusjon er derimot noe man kan bruke i eksisterende rom og som er det vanligste. Absorbsjon demper refleksjonene mens diffusjon sprer lyden ut i tid og rom.

Rommoder (bassproblemer)
Rommoder eller også bl.a. kalt stående bølger eller eigenmoder er variende lydtrykk i ulike steder i rommet for de lave frekvenser som oppstår p.g.a. refleksjoner mellom flatene (vegger, gulv og tak) og er en stor utfordring i små rom. Lydbølgene ved lave frekvenser er store og man kan se for seg at de opptrer i mindre rom som bølger i et badekar. Noen steder er det topper (peaker), andre steder kanselleringer (dipper). Man har ulike typer rommoder avhengig av hvilke flater i rommet som er involvert. Lydmessig gir topper en tydelig resonant og boomete bassgjengivelse med dårlig bassdefinisjon. Kanselleringen gir for lite bass og fundament til musikken. Og når bassen «henger igjen» tidsmessig i rommet, så vil det gi en monoton og treg bassgjengivelse uten presisjon og følelse av trøkk og plutselighet.

Riktig plassering av både høyttalere og sitteposisjon for en jevnest mulig bassrespons er viktig og der man alltid bør begynne. Bassfeller er alikevel helt nødvendig i alle rom for en virkelig god og stram bassgjengivelse. Ordet bassfeller kan virke litt misvisende og gi følelse av at man fjerner bass og får utelukkende mindre bass i rommet. Det derimot bassfeller gjør er å både heve dipper og senke topper. Bassresponsen blir jevnere siden den minimerer reflektert energi og dermed resonanser mellom flatene. Resultatet er utelukkende en mye bedre og fremtredende bass uten unoter.

Et vannfalls diagram viser oss hva som skjer i bassen både frekvensmessig og tidsmessig. Det tidsmessige viser hvor lenge resonansene henger igjen i rommet og er oversett av mange, men er helt essensielt for en kvalitativt bass. Dette er noe EQ ikke kan løse på en god måte. EQ fungerer bare når responsen er såkalt minimum fase og det er vanligvis bare i de aller laveste frekvensene. Og selv da, blir EQ et kompromiss fordi man taper headroom og dermed potensielt dynamikk. Og EQ vil kun fungere i et mindre område i rommet. Med gode basstiltak så taper man derimot ikke headroom og bevarer dynamikken og tiltakene fungerer i hele rommet. Fysiske tiltak er alltid bedre enn bruk av EQ. EQ bør kun benyttes helt til slutt når det er nødvendig.

Forskjellige bassfeller
Det finnes ulike typer bassfeller. Man skiller vanligvis mellom  porøse bassfeller som virker basert på hastigheten til lydbølgene og trykkbasert bassfeller som fungerer der hvor trykket til romnodene er høyest. Porøse bassfeller er bredbåndet og opererer i stort frekvensområde. Siden de fungere der hvor bevegelsesenergien til lydbølgene er stor, så må de bygge veldig mye ut fra veggene om de skal være effektive. Ved flatene er nemlig hastigheten nærmest null. Resultatet er, så sant man ikke kan bygge de ekstremt store (gjerne 1 m eller mer), så blir de ineffektive ved lave frekvenser. Veldig store er de selvsagt upraktiske i mindre rom.

Trykkbaserte bassfeller er derimot effektive inntil flatene og trenger ikke å bygge spesielt mye ut for å ha god effekt. Veldig mange trykkbaserte bassfeller er veldig smalbåndet, slik at de bare fungerer i et veldig begrenset frekvensområde. Et eksempel på dette er en Helmholtz resonator kasse. Selv om de virker godt for frekvensen de er tunet til, så er det ikke optimalt og bruke slike alene fordi de fungerer såpass smalt at resten av bassproblemene da blir i stor grad uberørt.

Vi selger ulike typer bassfeller, og har også noen som er unike i den forstand at de både har høy effektivitet lavt i frekvens, men virker også i et bredt frekvensområde. Resultatet er at man få en oppstramming og forbedring i hele bassen.

Les mer om våre bassfeller.

• 
  

  Modex Plate type 2

  Trykkbasert bassfelle med ytelse fra 35 til 100 Hz

  Se pris under prisoverslag.

• 
  

  Modex Plate

  Trykkbasert bredbåndet bassfelle med ytelse fra 50 til 500 Hz

  Se pris under prisoverslag.

• 
  

  Modex Module & Corner

  Smalbåndete bassfeller tunet til spesifikke frekvenser

  Se pris under prisoverslag.

• 
  

  Modex Edge og Super Edge

  Bredbåndet trykkbasert bassfelle

  Se pris under prisoverslag.

• 
  

  Modex Broadband

  Bredbåndet trykkbasert bassfelle med ytelse fra 50 til 5000 Hz

  Se pris under prisoverslag.